Styrets viktigste arbeidsoppgave er bedriftens strategi og strategiutvikling. Dette arbeidet foregår både i og utenfor styremøtene. Egen refleksjon, diskusjon med andre, utredning, informasjonsinnhenting, representasjon osv. er sentralt i tillegg til arbeidet som foregår i styremøtene.
Prosessene utenfor styremøtene er trolig derfor like viktig som det arbeidet som foregår i styremøtene.
Frihet med ansvar
Styret må gi daglig leder frihet til å utføre jobben på sin måte. Styrets rolle er å være pådriver overfor daglig leder for å nå de målene som er satt for bedriften, detaljene overlates til daglig leder. Styret må, i samarbeid med daglig leder, vurdere tiltak for å nå målene.
Supplerende kommunikasjon
Er det behov for å diskutere detaljer i enkeltsaker kan det gjøres i «driftsmøter». Dette er møter hvor kun deler av styret deltar, for eksempel de med spesifikk kompetanse i den aktuelle saken. Dette kan være en grei måte å unngå for mye detaljdiskusjon i styremøtene.
Selskapet først og fremst
Styret bør ha et bevisst forhold til eierne og deres interesser. Imidlertid har et styremedlem først og fremst et ansvar for å ivareta selskapets interesser. Det er ikke alltid slik at eiernes eller enkelteieres interesser er sammenfallende med selskapets interesser. Da må styremedlemmene ha klart for seg at styret skal ivareta selskapet og dets interesser. En god og åpen dialog med eierne kan bidra til å få bedre forståelse og enighet med disse, før viktige avgjørelser tas for selskapets utvikling. Tilsvarende situasjon kan oppstå dersom eksterne investorer slipper til på eiersiden og disse ønsker å være representert i styret.
Styrets ulike roller
Styret skal også jobbe for å ivareta selskapets interesser som sådan, og ikke enkeltaksjonærers spesielle interesser. For oppstartsbedrifter vil det ofte være en fordel å få inn investorer i styret. På den måten får selskapet tilført kapital og kunnskap på en og samme tid. Søk derfor etter investorer med riktig kompetanse.
Etisk avklaring
Ofte er det slik at små- og mellomstore bedrifter tar inn eksterne styremedlemmer for å øke selskapets kompetanse på sentrale områder. Styret blir aktivt brukt som rådgivere for daglig leder. Styremedlemmer blir av og til satt til å utrede enkeltsaker. Slik «rolleblanding» trenger ikke nødvendigvis å komme i konflikt med styrets arbeid og arbeidsform, men alle bør være sin rolle bevisst i den enkelte sammenheng. Særlig viktig er dette når en person først utreder en sak som senere skal behandles og besluttes i et styremøte, og hvor samme person deltar og har stemmerett.
Handlingsplikt
Styret har handlingsplikt dersom egenkapitalen blir for lav. Hvis egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved-, og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Det samme gjelder hvis det antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen, gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.
Styremedlemmets ansvarsforhold
Styret har et ansvar ovenfor
- Selskapet
- Ansatte
- Eiere
- Myndigheter
- Leverandører
- Kunder
- Konkursbo
Utover dette kan styret ved uaktsomhet bli stilt til ansvar for sine handlinger på vegne av selskapet. Alle kan komme i et erstatningsansvar ved å påføre andre et økonomisk tap ved forsett eller uaktsomhet. Uaktsomhetsansvaret er regulert i Asl. § 17-1. Ansvarsformene det er snakk om er erstatningsansvar og straffeansvar. Aksjeloven åpner for at det er lettere å komme i et unnlatelsesansvar enn det var tidligere. Det er lov å vurdere feil, men det som ikke er lov er å unnlate å vurdere. Styret kan tegne en styreansvarsforsikring for å sikre seg mot erstatningsansvaret. Denne forsikringen kan være av kollektiv eller individuell art.